Steve Irwin vs Fishie

Jess. Det måtte skje. Tøyer du grensene lenge nok så smeller det. Ikke alle som skjønner dette før det er for sent. De er som regel idioter og er ikke noe stort tap for menneskeheten totalt sett. Heller omvendt.
Et økende antall av disse idiotene sammen med mange andre idioter er for folk flest artig og underholdene. Ergo blir titteboksen fyllt til randen med idioter i alle former, fasonger og utførelser mens vi kan se hva det er som gjør disse menneskene til det de er.

En av disse var Steve Irwin. En klåfingra aussie som tydeligvis manglet noen viktige gener. Disse genene er de genene som har fått de fleste av våre forfedre til å skygge banen når de ser slanger, alligatorer, krokodiller etc. Dangerous-genet kan vi kalle det. For alt Steve tok i var jo Very Dangerous!!!!!!!!!!!!1111one

"Hmm. mon tro om jeg skulle prøve meg på den gasellen der... eeeeeller kanskje den store, 5 meter lange, huggtann befestede rovkjempen som ligger i vannet der borte og skuler på meg...."
De som manglet dette Dangerous-genet ble, som du sikkert skjønner, fort luket ut av genepoolen vår tidlig. Derfor har vi andre kunnet bli den vi er og kan gjenkjenne innlysende farer. Men i dagens samfunn skal man jo gi alle en sjangse.

Steve grep sin med det talentet han hadde og endte opp på tv-skjermer verden over etter noen få år. Kjent for å klå på alle verdens giftigste slanger, største alligatorer og krokodiller, skarpeste fiskene og andre underfundige skapninger som på null-komma-svisj kunne ta livet av noe stort. Helst en elefant.
For det måtte kunne ta livet av en elefant eller ti mennesker før han gadd å bry seg særlig om dyret. Med noen unntak. Disse kunne bare drepe et nesehorn eller 6-8 mennesker på et par sekunder. Endelig hadde han funnet noe veldig, veldig få levende drev med!

Så skjedde det. Etter mange år på skjermen, stor berømmelse og en familie vel etablert. En fisk han ville leke med fikk nok og ville ikke la seg pille på nesen, finnen eller hvor det nå var Steve ville tafse. Folk flest roer seg når familien og barna kommer, men ikke Steve nei.
Steve Irwin er nå død. Skal ikke nekte for at jeg har ventet lenge på dette.
Og ikke med så veldig mye sorg parat heller.
Så, Stevie mate, You gots teh Pwned by the fishie! Crikey!

Steve Irwin
1962-2006
Touchy by profession

Twin Peaks

En kjent serie. For de fleste. Men ikke for meg. Og av den ene grunnen har jeg nå fått låne Twin Peaks av Stine-elvis. Både serien og filmen er nå i min midlertidige besittelse. Har så langt sett fra pilot og frem til episode 3 og sitter da foreløpig med ett godt inntrykk av serien. En utrolig distrè FBI agent setter toppen på kransekaka any day.

Om litt under to timer går toget til stavanger og klesvasken er enda ikke knusk.
Kan bli et problem ettersom jeg må gå i noe av det på reisen. Om bare den sola kunne titte frem og skinne litt på klesvasken min så ordner det seg.

Workin 22 to 6

Nest siste dag med arbeid denne uka. Eller natt med arbeid. For det er jo det det er.
Kabeltrekking langs vestfoldbanen så standarden heves to cm. Også blir det jo så mye enklere å bygge ut om det noen gang kommer til å skje. Det ligger jo ett godt stykke frem i tid og innen den beslutningen tas, så er vel kabelen vi trekker nå alt for gammel til å spares. Da må jeg trekke ny.

Siden jeg nå da har en totalt omvendt døgnrytme enn folk flest jeg kjenner så blir det til at man sitter her å koper mens de andre er på jobb. Idag har jeg derfor børstet litt støv av evighetsprosjektet mitt, hjemmesiden. Eller. Siden iallefall. Hadde en forside, nå har jeg mer og i tillegg fikset litt på ting og tang. Så om ca 20 så er den vel siden nesten ferdig om jeg fortsetter med denne arbeids- og læringskurven som jeg har nå.
For de skuelystne så ligger siden her, foreløpig iallefall. Med tiden flytter jeg den vel til et annet sted med egen adresse.

In other news.
Fredag reiser jeg til Stavanger. Bursdagslag med alkohol og kake. Forhåpentligvis iallefall.
Så er det hjem igjen og mer natt jobbing. Livet er ikke mye sikkert, men den neste lønninga kommer til å bli god.

Skoleferie

Da var det endelig skoleferie for de det måtte omfatte. Endelig ferdig med eksamner, ferdig med nervepress og stress. Ferdig med å sitte på pinebenken dag inn og dag ut. Nå gjelder det bare å se hva karakterene ble og litt lengre ut mot høsten se seg om hva mulighetene for neste år er.

I det siste har det skjedd ikke så rent lite, men jeg orker ikke skrive inn alt sammen her nå.
Det jeg derimot kan friste med er nye bilder. Under bilde linkene så ligger det nå bilder fra
Team Espen Auto Destruction Ep#1, Ep#2 og Ep#3.
De er overhodet ikke noe å ta seriøst men viser godt hva man kan utrette med en bil og litt fantasi.
Måtte Kadetten evig trille på den evige motorvei. Takk for alt.

Videre planlagt utover sommeren er hovedsakelig grilling, bading, solslikking og alt som faller inn i kategorien ymse. Hva nå enn det måtte være.

Ah! Herlig. Snart vinter igjen dere. God tobakk!